Hei, jeg er Kaja!
I dag lever jeg et liv som føles vakkert og meningsfylt, hvor jeg følger mine drømmer og det som er sant for meg. Jeg lever i tråd med den jeg kom hit for å være, og veileder andre kvinner til å gjøre det samme. Jeg tror at vi alle er her for å skinne gjennom å leve ut vårt unike uttrykk.
Men det har ikke alltid vært slik. I mange år levde jeg et liv formet av andres forventninger. På utsiden så alt "perfekt" ut, som jeg hadde blitt fortalt at det skulle være. Men sannheten var at det ikke føltes riktig i mitt hjerte.Jeg hadde oppnådd det jeg trodde var nøkkelen til suksess og lykke—en stabil jobb, god lønn, samboer, og leilighet. Hverdagen var fylt med gjøremål og distraksjoner. Selv om alt så bra ut på overflaten, følte jeg meg tom på innsiden. Denne livsstilen var ikke i samsvar med min kropp og sjel, og jeg visste at jeg måtte gjøre en forandring.
Forandringen startet med Yoga, som førte til tre ulike yogautdannelser. Deretter sa jeg opp min 8-4 jobb, og for første gang på lenge følte jeg meg fri. Det var en ubeskrivelig følelse. Jeg startet min egen bedrift og begynte å grave dypt i meg selv, på jakt etter min sanne identitet. Jeg leste utallige bøker om selvkjærlighet, men klarte fortsatt ikke å føle det. Til tross for all kunnskapen jeg hadde, følte jeg meg mer forvirret enn noen gang. Som Generator var denne frustrasjonen dypt forankret, jeg var fortsatt fanget i begrensende tankemønstre.
Human Design minnet meg på det jeg allerede visste dypt inni meg. Det talte direkte til min sjel og har vært mitt viktigste verktøy på reisen tilbake til meg selv. Gjennom avlæring, begynte jeg å gjenoppdage min egen kraft. Jeg tok steget ut av komfortsonen og inn i det ukjente. Jeg ga slipp på kontrollbehovet og stolte på at noe bedre ventet på den andre siden, uansett hva utfallet måtte være. Jeg begynte å skrive en ny historie—en historie som var i harmoni med hvem jeg virkelig er. Jeg ble kjent med meg selv på nytt og ble min egen beste venn. Jeg begynte å leve fra et sted av indre helhet, noe som speilet seg i den ytre verden. Jeg tror at lykke er et valg, og det er et valg vi må ta hver dag.
I dag veileder jeg andre kvinner til å komme tilbake til sin unike natur og å skinne.
Torbjørn
Jeg er født og oppvokst i Stavanger. Som barn elsket jeg å se opp til universet, bygge verdener i tankene mine og å sette prosesser inn i systemer. Å se det større bildet og veilede folk har alltid følt naturlig for meg siden jeg var liten. Etter videregående reiste jeg med en venn rundt i verden i 4 måneder, og jeg elsket friheten og det spontane med å reise. Jeg husker da jeg kom tilbake til Norge, på den tiden 20 år gammel, at jeg fikk en følelse av forvirring. Jeg hadde akkurat opplevd hvor fantastisk livet kunne være, og da jeg kom hjem så jeg folk som stresset rundt og akkurat som livet hadde stått stille siden jeg dro. Så jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for at jeg ville reise mer. Men som en ung gutt gjør man ofte det som er forventet av deg, så istedenfor å reise mer og skape noe eget gikk jeg inn i utdanningsløpet hvor jeg tok mastergrad i finans.
Jeg likte studietiden min. Jeg kunne styre min egen hverdag slik jeg ville og møtte mange fine mennesker. Etter bachelorgraden min fikk jeg en deltidsjobb i et stort firma. Jeg husker jeg var veldig stolt, da jeg trodde dette var den perfekte begynnelsen for resten av livet mitt. Og etter mastergraden flyttet jeg til Oslo, og begynte å jobbe fulltid i samme firma. Nå starter livet tenkte jeg. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å stille meg selv spørsmål som; er dette hvordan livet er - å jobbe 5 dager, 2 dager fri hvor man drikker og glemmer livet og ansvaret som følger, og så 5 ukers ferie. Likevel var jeg fast bestemt på å jobbe hardt som en ordentlig nordmann. Etter hvert som årene gikk mistet jeg mer og mer (ikke synlig for andre, var for stolt til det) livskraften og livsgleden. Selv om jeg trivdes med kollegaer og rollen jeg hadde, følte jeg at noe manglet. Det ble komfortabelt og ensformig, og jeg husker jeg sa til meg at det er mer til livet enn å gjøre noe av det tilsvarende samme i løpet av en 40 års arbeidskarriere.
Plutselig gikk faren min bort og jeg kom inn i en sjokktilstand. For første gang kunne jeg virkelig føle og se hvor skjørt livet er. Det var en periode i mitt liv som var utfordrende, krevende og perioder med depresjon. Likevel følte jeg det var unaturlig å bli værende i en offerrolle. Min fars bortgang har gjort meg sterk, mer ydmyk, takknemlig til livet, hvor jeg har lært at alt er opp til oss selv. Så jeg bestemte meg for å gå fra min stabile jobb, som var et stort skritt, og begynne å stole på meg selv og mine styrker. Nå har jeg ett formål, å støtte og veilede andre til å oppfylle deres unikhet og potensial. Noe jeg alltid har vært lidenskapelig opptatt av og dyktig på.
